Fra hobby til sykdom!

Jeg har mistet hundrevis av lesere siden jeg sluttet å blogge ofte, men det gjør ikke noe. Det er bare deilig å få ut litt ting på bloggen, fordi ingen av mine venner veit at jeg blogger. Den bloggen her har vært en STOR hemmelighet for alle vennene mine selvom den har hatt mange hundre lesere fast. Og den skal fortsatt forbli en hemmelighet.

Jeg har nå avsluttet turen min på Kos etter 4 måneder med fyll, festing og skole. Jeg har tatt bartender utdanning, og jobbet litt som bartender og kamaki mens jeg har vært der nede. Det er en opplevelse som jeg aldri kommer til å glemme, men det finnes en negativ side ved at jeg dro til Kos.
Kroppen har forandret seg betraktelig etter 4 månder med konstant alkoholinntak, dårlig kost og lite søvn. Det tærer psykisk og fysisk på meg. Jeg har alltid trudd at trening har vært en hobby for meg, men idag oppdaget jeg at det har blitt en sykdom. 

Jeg gikk opp 12kg i vann og fett, gikk sikkert ned 3 kg i muskel også. Jeg ser ut som en vandrende bamse fortiden.

Det var etter 3 måneder, og der veide jeg vel 85 ekle kiloer!

3,5 måneder ingen rute, ikke noe tegn til trent legnere.

Jeg har nå trent fast i 4 år ca, det starta med at jeg ville bli bra trent, og tok det som en hobby. Men etterhvert begynte det å bli litt mer serriøst og jeg tenkte ikke på noe annet enn jeg skal se bra ut. Jeg var besatt av å være i toppform heletiden. Jeg brydde meg ikke hva jeg dytta i meg, jeg kunne ta 20 piller hverdag uten å vite hva de innholdt. Jeg stod opp klokka 5-6 tiden hver morgen for å ta den sykeste kardioen sånn at jeg kunne spy. Så var det rett på skolen uten energi. Satt med proteinshaken og små sippa hele tiden. Når jeg kom hjem brydde jeg meg ikke om lekser i det hele tatt, da var det rett på trening og kjøre den hardeste styrkeøkten. Etter trening var det hjem, lage litt mat og ta seg en powernap før jeg skulle ut å ta en kardio til på kvelden før jeg sovna til 5-6 dagen etter igjen og gjøre det om igjen.
Det beste med alt det der var at jeg kom meg i toppform, ble bra. Men det var ikke nok, jeg ville mer. Det ble bare aldri nok, presset kroppen mer og mer. Jeg er fortsatt steroider fri den dag i dag.
I de 4 årene har jeg mistet utallige mange venner, mista veldig mye sosialt kontakt.

Så derfor måtte jeg komme meg til Kos for å være den sosiale Henry som jeg egentlig er kjent for. Det var 4 flotte månder på Kos det, tenkte aldri på trening, alt var fritt. Jeg trengte ikke å tenke på hva folk tenkte om meg egang. Jeg drakk, festa og hadde det artig. Men så plutselig kom jeg til et punkt der jeg innså at jeg ødelegger kroppen og meg selv. Hobbyen min har blitt til en sykdom! Jeg trente ikke fordi jeg likte det, jeg trente fordi jeg ville være bra! Jeg skulle egentlig være der til starten av august, men jeg dro hjem i slutten av juni istedenfor.

Nå som jeg har kommet tilbake til Norge og har begynt å trene hardt igjen, har jeg innsett at dette er et hælvete og nesten som en kronisk sykdom. Jeg klarer ikke la være å tenke på at jeg skal være på topp hele tiden. Jeg tørr ikke å ta av meg skjorten eller la noen ta på meg før jeg har kommet meg tilbake der jeg var, det er bare en sperre i hode jeg har, det veldig plagsomt og deprimerende at det er sånn det er. Og værre er at jeg har tidsfrist også! Fordi 14 oktober så er "bursdagsgaven" min trenings-fotoshoot med en veninne!

Så nå består dagene mine så enkelt som; Trene, spise og sove! Så det eneste jeg savner nå er en å snakke med, være med og stole på! 

 
Toppform tiden!





 

4 kommentarer

CS

17.07.2012 kl.00:07

Skal innrømme at jeg har ventet litt på dette innlegget! Var litt spent på hvordan det gikk med treningen etter oppholdet ditt på Kos. Jeg vet hvert fall, at for min del hadde det nok fått akkurat samme utfall (om ikke verre) om jeg skulle vært der i hele 4 mnd! Er bare å være optimistisk, se fremover og jobbe hardt og målrettet mot det du ønsker å oppnå med treningen din. For øvrig ingen tvil om at du har gode gener og en syk viljestyrke! Jeg syns du er en inspirasjon, og jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver, så jeg kommer definitivt til å fortsette å lese denne bloggen (1 av totalt 2 blogger jeg faktisk leser!) , så håper jeg dette kan være til motivasjon for deg!

Et spørsmål: hvorfor vil du at bloggen din skal være hemmelig for venner?

Uansett, stå på videre!

På vei

17.07.2012 kl.00:13

Takk for at du deler dette :)

tjukk1

17.07.2012 kl.14:06

CS; Tusen takk, det er en stor motivasjon å ha en leser som deg. Ja det er bare å starte på "nytt" igjen.. Kjipt men sånn er det noen ganger, skal man ha det det gøy så må man betale en pris!

Grunnen til det er at jeg har en stor vennegruppe, og i den vennegruppen er det mange falske venner. Så da liker jeg ha noe privat for meg selv som ingen veit om.

tjukk1

17.07.2012 kl.14:06

På vei: Skal dele mer senere, masse mer på hjerte:)

Skriv en ny kommentar

tjukk1

tjukk1

19, Moss

Jeg er da en gutt på 19år, som elsker trening og musikk. Målet mitt er å bli in good shape til sommeren. Kommer til å bli en "treningsdagbok" og snakk om trening og kosthold, kanskje noe hverdagslig også:) Som leser på denne bloggen nå

bloglovin

Kategorier

hits